Wow, tonight has been so good. It’s been a long time since I felt like I’ve really spent quality time with Mamma og Pappa, and that’s exactly what tonight has been.

Etter pizza dro Joakim, Chris og Rudi til kinoen og da var det bare oss tre hjemme. (Marie er på konfirmantleir i hælja.) Jeg viste dem mitt prosjekt om Kinas minoriteter som jeg har brukt masse tid på, og innemellom lysbildene begynte vi å prate mye om litt av alt–fra Kinas historie til kulturforskjeller til hvordan jeg trives i Norge til mitt forhold med mamman min. Jeg fikk sjansen til å si så mye som har plaga meg ganske lenge, og det føles så bra at jeg kunne være helt ærlig med dem, særlig om min dårlige samvittighet at jeg ikke er med mamman min lenger. Vi snakka mye om det, faktisk–om hvorfor det er viktig at jeg ikke skulle føle ansvar for hennes problemer, og at selv om det er vanskelig må hun bli vant til livet uten meg. Også sa Pappa noen ting at jeg ikke hadde tenkt på før: at kanskje hun skal bli lykkeligere når hun klarer til å gjøre ting sjølv! Jeg vil huske disse tingene at han sa til meg.
Men vi snakka om andre ting òg, og det gjør meg så kjampeglad å høre at de er glad i meg–og jeg selvfølgelig føler det samme! Det var veldig rørende òg å høre at jeg var velkommen tilbake når som helst; vi har enda snakka om en Kinatur i fremtida! Men først skal vi til Bergen i påskeferie for å besøke Irene og Geir (søstra og svogeren til Mamma) og deres barn i flere dager. Jeg gleder meg masse til å se Vestlandet igjen!

Men ja, jeg virkelig trengte den samtalen. Når føler jeg meg helt correct og alt ordner seg igjen. (Even that forelskafølelse I’ve been getting lately doesn’t seem to char as much, haha.) I love my family!