Spiste middag med Ou ikveld og det var veldig hyggelig. Begge av oss hadde masse å prate om, og det trøster meg å vite at vi er fremdeles gode venner. Jeg fortalte henne av mine skuffelser: at jeg har forventet så mye mer enn hva blei av denne sommeren. Vi har også snakka mye om ham, kärleken min, og største skuffelsen min. 最近我为他上了很大的火，但是除了 Francesco 以外，谁都每有告诉。Og det er ikke ofte at jeg få snakke med Francesco, så å kunne endelig fortelle noen andre om det var en stor…lettelse. Og hun sa til meg akkurat det samme: at jeg må komme over ham.

Det kommer ikke til å være lett, det skjønner jeg godt. Men det første–og viktigeste–trinnet er å innrømme at jeg har en problem og må vel løyse den: 我必须放开他。

Det spiller ingen rolle hvor perfekt han ser ut. Sjølv om jeg synes at han var ment for meg er det bare et ensidig forhold. Og sjølv om jeg ikke tror at det finnes andre fisker i sjøen kommer jeg til å innse at de har rett. Jeg er ferdig med å kaste bort så mye tid på grunn av ham når jeg ikke veit i det hele tatt hva han virkelig synes om meg eller om han var även ærlig med meg å begynne med. Det finnes for mye av hans tilstedeværelse i mitt liv, og jeg har blitt så vant til å tenke og drømme om han at det ikke er sunnt lenger: og hvordan skjedde alle dette? Tre samtaler og en fantasi date at jeg ikke kan tro på. Så nå slutter jeg med denne besettelsen. Dessuten er han sikkert lei av alle mine innsats i å få hans oppmerksomhet.

S’il a envie de parler à moi, il le fera naturellement. Et sinon, alors, c’est tout, ça…