For lenge, faktisk.

Jeg klarer ikke å sum up disse siste tre ukene. The days pass by too fast, and I find myself uten motivation, og uten tiden for å skrive alt ned.

But since I’m still fresh and brisen from Club 1, I feel obligated to share a bit of what’s on my mind.

You ever think mennesker were put her på jordet bare for å underholde Gud? At livet mitt hakke no betydning, og at Han nyter å se på me make a fool of mæsjølv. That it’s funny to see me tumble on my face.

Eller er det meg? Forventer jeg for mye? Får æ ikke lov å ha slike forventninger? Hvorfor finnes det ingen per me?
Det gjør meg svak. Needy. Et chaque fois qu’un garçon est vennlig mot meg, je tombe. Voglio vivere l’amore, voglio sentire, jeg vil elske og være elsket. Jeg trenger å kjenne kärlek.

Non è giusto at noen finner kjærlighet overalt og jeg souffre under deres røyk. Faen, for en drit verden å leve i uten kjærlighet.