The Flossy Flossy

Keeping it “on the real” the best I can.

Archive for guilt

Vendepunkt: Samtale med Foreldra

Wow, tonight has been so good. It’s been a long time since I felt like I’ve really spent quality time with Mamma og Pappa, and that’s exactly what tonight has been.

Etter pizza dro Joakim, Chris og Rudi til kinoen og da var det bare oss tre hjemme. (Marie er på konfirmantleir i hælja.) Jeg viste dem mitt prosjekt om Kinas minoriteter som jeg har brukt masse tid på, og innemellom lysbildene begynte vi å prate mye om litt av alt–fra Kinas historie til kulturforskjeller til hvordan jeg trives i Norge til mitt forhold med mamman min. Jeg fikk sjansen til å si mye som har plaga meg ganske lenge, og det føles så bra at jeg kunne være helt ærlig med dem, særlig om min dårlige samvittighet at jeg ikke er med mamman min lenger. Vi snakka mye om det, faktisk–om hvorfor det er viktig at jeg ikke skulle føle ansvar for hennes problemer, og at selv om det er vanskelig må hun bli vant til livet uten meg. Også sa Pappa noen ting at jeg ikke hadde tenkt på før: at kanskje hun skal bli lykkeligere når hun klarer til å gjøre ting sjølv! Jeg vil huske disse tingene at han sa til meg.
Men vi snakka om andre ting òg, og det gjør meg så kjampeglad å høre at de er glad i meg–og jeg selvfølgelig føler det samme! Det var veldig rørende òg å høre at jeg var velkommen tilbake når som helst; vi har enda snakka om en Kinatur i fremtida! Men først skal vi til Bergen i påskeferie for å besøke Irene og Geir (søstra og svogeren til Mamma) og deres barn i flere dager. Jeg gleder meg masse til å se Vestlandet igjen!

Men ja, jeg virkelig trengte den samtalen. Når føler jeg meg helt correct og alt ordner seg igjen. (Even that forelskafølelse I’ve been getting lately doesn’t seem to char as much, haha.) I love my family!

A Bike Story

Klokka er fire og jeg får ikke sov. What’s more, it’s the middle of the school week and I have a full day tomorrow. I really brought it upon myself this time. Maybe my new year’s resolution should be to learn some self control. (And in regards to that, I must make one soon.)

So today (or yesterday, rather) I went into the shed to fetch my bike, when I discovered–to my surprise and absolute horror–that it was missing. Again. Now, to lose something you own might not be so bad, but to lose something loaned to you equals a whole lotta panic and guilt. Not to mention the fact that I lost it once already.
Now, how do you lose a bike, you ask? You forget to ride it home, I answer. So long story short, I asked Pappa to drive me down to the school ’cause that was where I left it before, but I figured chances were slim ’cause I haven’t even thought of riding a bike since mid-December. But when we turned the corner, lo and behold! There it was, laying on the ground next to the rack where it’s probably lain for the past three weeks.
So, the point of this story is: if you ever see a bike at school after hours, please call me because I probably forgot to ride it home again.

And while we’re on the topic of bikes, a man who tried to stimulate sex with a bike was put on probation. Not that I’m interested in duplicating his crime, but how the hell do you have sex with a bike?!