The Flossy Flossy
Keeping it “on the real” the best I can.Archive for romance
God, some days I think I am romancing myself. Does your head ever play sick tricks like that on you? “No, I don’t want you to date him because you deserve better.” Really now? Fortell meg hvem jeg fortjener då. This is all some game part of me invented to entertain the other half out of boredom and ensomhet.
There is a lyric in Nek’s “L’Anno Zero,” that has been ringing in my head lately:
Stanco di chi mi scalda il letto.
How true.
I’m back to doing what I’m so good at doing: waiting. Men jeg vil ha ham, og kun ham.
I wait for those little moments with him: sul treno, på færja, quand nous buvons, when we stay in silence.
Those little moments and little victories we don’t get enough of: comparing fingers with Mom and remarking how similar they are; that singular moment at Coyote Hills when you take in all that gold and turquoise and boundless beauty; the self-reaffirmation that I deserve better.
Life is tough sometimes–and I don’t mean homeless African orphans tough–I mean that it tears at you, makes you feel lonely, makes you feel bitter and defeated, makes you doubt yourself; but I’m confident I’ll turn out alright.
I haven’t written lately because I’ve discovered the secret joys of keeping a handwritten journal, in Norwegian. I get a kick out of writing in public and on BART now–it’s a great way to think and not worry people thinking you’re weird/retarded/queer.
Meanwhile, I got tired of watching Life drift on past my window and being lethargic and watching Friends all day (which, I might mention–gives you a false pretense of what friendship should be like…right? I sure wish I had a Chandler.) so I decided to get started on a demo album, thanks to Garageband.
Here’s to the little moments.
L’Anno Zero
Långt Härifrån
Майк: Yo lo sé, que el mundo encontraré viajando en tu mirada…
I was pretty pissed and homesick the last time I wrote, but that usually happens when I have a lack of things to do. I don’t think I’ve stayed home during the weekends since…after the New Year, maybe, so it was a bummer that I didn’t go anywhere.
其实，我也不是设么都没干。新奇六我坐霍尔滕-莫斯渡船去东福尔见 Франк-Турэ。但是回家以后就又感觉无聊了。然后，这个新奇–哎呀！我则么能开始讲哪？兴奋高潮，哈哈。我感觉自己像个十四岁的小女孩儿一样。
Je me sens comblé de joie–il mio cuore sta per scoppiare, me estoy enamorando. Та щин Чы.
Pero sé conmigo jugarás, como has hecho siempre.
¿Qué sonrisa inventarás?
No, yo quiero resistir. Si pienso en ti yo tiemblo.
Nå føler jeg at jeg skulle si noe om historien. Vi møtte gjennom en nettsida for rundt–jeg husker ikke–et år siden? Rundt våren 2008. Jeg husker ganske godt at jeg hadde det største crush på ham fordi han lignet skikkelig på Nek. (Alle italienerne må riste på hodene sine over dette, haha.) Men allikevel var han mer enn bare kjekk–han var intelligent og kunne skrive så bra og vakkert. Og i tillegg har han opplevd mye: en mor som døde foran øynene hans; rasisme fra de andre på barneskolen–ikke et ukjent skade; flytting til utlandet for å begynne et nytt liv–ikke en ukjent opplevelse; leiting etter et behagelig sted mellom to verdener og den oppdaging at ingen av de to vil virkelig akseptere deg–ikke en ukjent skuffelse. (Men han har ingen idé at jeg veit alle disse tingene.) Jeg har aldri følt en slik forbindelse med noen. Hvis det finnes noe slikt som én ekte kjærlighet, da var han min.
Men vår korrespondanse var sparsom og sjelden, og snart sluttet vi å snakke med hverandre. Men jeg klarte ikke å glemme ham. Min tanke var en fugl, og han var redet sitt. Uansett hvor jeg fløy, kom jeg alltid tilbake. Så én natt skreiv jeg et brev til ham. Men etter én og en halv måned uten respons, blei jeg håpløs. Og plutselig, ut av det blå, et svar–et après, la conversation la plus romantique de ma vie.
So many warm and gentle words, so many soothing and tender images of being together. Même si l’instant est passé, mon cœur brûle encore. Même si le moment ne reviendra jamais, ces images de bonheur me resteront longtemps en mémoire.
Le bonheur est si petit. Je ne veux pas qu’il passe entre mes mains. Je ne veux pas qu’il passe entre ma vie.
