Nu sitter jeg her i min nye leilighet aleine og kjenner meg litt syk. (Jeg har hent hva som helst René hadde i flere dager.) Men i kveld finnes ingen her å trøste og ta vare på meg. Etter en koselig helg sammen måtte kjæresten dra tilbake i dag. Det var trist–jeg har vanet meg til å ha ham i mitt hverdagsliv. Det blir skikkelig annerledes å ikke se hans smiler, å holde ham i armene mine, å kysse “velkommen hjem,” å spise sammen og se på TV sammen lenger. Jeg har gledet meg så mye til å flytte tilbake til Lugano, men nu at jeg er her og han–ikke, jeg vil heller være opp hos han. Men jeg antar at det er en naturlig følelse…
Vi har gjort ganske mye denne hælga. På fredag tok vi toget hit og jeg hentet opp mine nøkkler til Alba. Etter på dro vi til IKEA for å få noe “nødvendigheter”: dyne, puter, osv. På kvelden kjørte vi opp til Monte Brè etter å ha spisi på Giardino. (Vi hadde reservert en bil til hele hælga ved Mobility.) Det var ingen der oppe på fjellet, og atmosfæren var veldig romantisk dog samtidig litt skummelt.
Lördag tok vi en kjøretur til Italia, hvor vi besøkte en Armani Outlet no sted mellom Como og Milano. Jeg kjøpte meg en business-formal skjorte. René kjøpte seg en ny wardrobe–nesten €2000 i skjorter og drakter. Han var klart fornøyd og var glad resten av dagen. Da dro vi hjem–René tok en lur mens jeg besøkte no gamle venner. På kvelden laget vi pizza og så på Black Swan: herregud, for en film!
Og i dag: etter Renés avgang gikk jeg opp til Panera for å besøke mine gode venninner. Koste meg–det var hyggelig å se at ting ikke har forandra seg for mye.
Nu går jeg til sengs. Forhåpentligvis blir jeg friskere i morra…ellers!



